Det frivillige skyttervesens dramatiske tilblivelse

 

Det frivillige Skyttervesen ble opprettet fra 1. Juli 1893 etter Stortingsvedtak i 1892. DFS har en unik historie og organiserer i dag over 200 000 skyttere fordelt på knappe 1000 skytterlag.

 

Den 1. Juli 1893 vedtok Stortinget, rett og slett i frykt for borgerkrig her i landet, at alle skytterlag skulle tvinges inn i en og samme organisasjon. Navnet ble Det frivillige Skyttervesen, men det var nok mange som høyst ufrivillig gikk inn i denne sammenslutningen. Særlig var dette en i tung pille å svelge for skytterlagsfolk fra byene som sto tilsluttet ”Centralforeningen for utbredelse av Lægemsøvelser og Vaabenbruk”. Mot denne sto skytterlagene i bygde-Norge som hadde sin egen sammenlsutning, ”Folkevæbningssamlagene”. By og land sto mot hverandre og situasjonen ble vurdert som farlig.

Skyttersak og forsvarssak

Skyttersak og forsvarssak ble knyttet sammen allerede i 1274 da Magnus Lagabøter påla alle mann å holde skip med mannskap og våpen klare i tilfelle krig. På denne tida måtte de klare seg med sverd, pil og bue, men dette er i alle fall første gang at våpen blir omtalt i organiserte former.

Bergen først

Vi vet ikke når de første børseskuddene ble avfyrt i Norge, men vi vet med sikkerhet at gevær ble brukt da sjørøveren Bartholomeus Voet plyndret Bergen i 1429.

Det skulle gå flere hundre år før den første sammenslutningen av skyttere skjedde, men i 1769 ble ”Det Bergenske Skydeselskap” stiftet og drev med såkalt fugleskyting og skyting mot skiver. Skyting på denne tida var en aktivitet for de høyere sosiale lag. De prominente deltakerne deltok ofte ikke i konkurransen sjøl, men leide skyttere til å skyte for seg og mottok sjøl æren og premiene.

Brytningstid

1870 og 80-årene var ei sterk brytningstid i Norge. De spente politiske tidene som rådde under unionen med Sverige skapte grobunnen for den norske skytterbevegelsen. Det dreide seg om innføring av parlamentarismen og veto- og unionsstrid med Sverige. Som en følge av dette vokste det fram venstreradikale krefter som hadde ”væbning av folket” som slagord. Trangen til å bygge opp et vern om det norske Stortinget og folket førte til at skytterlagstanken fikk grobunn. Bjørnstjerne Bjørnsson skrev at ” gamlingen paa tinget skal faa stemme trygt og kjekt, bakom rifleringe af den unge slekt”.

Organisering

Etter hvert ble det så mange lokale skytterforeninger at behovet for en sentral organisasjon tvang seg fram. I 1861 ble ”Centralforeningen for Udbredelse av Lægemsbrukelser og Vaabenbruk” stiftet. Centralforeningen hadde i stiftelsesåret 96 skytterlag, men vokste raskt til å omfatte hele 413 lag i 1882. Organisasjonen mle styrt av folk fra de øvre samfunnslag som i hovedsak drev med skyting som konkurranseidrett.

”Centralforeningens” medlemmer med sin toppledelse av embedsmenn ble beskyldt for å være konservative og kongetro av skytterlagsfolka ute på landsbygda. Unionen med Sverige var her en bakenforliggende årsak. Det var sterke strømninger i folket som så mulighetene for den endelige løsrivelse fra Sverige.

Som et svar fra bygdefolket mot ”Centralforeningen” kom ”Folkevæbningssamlagene” fra 1881. I spissen for de venstreradikale kreftene i landet sto trønderen Ola Five. Han dannet i 1881 ”Indtrøndelags og Namdalens Folkevæbningssamlag” som det første folkevæbningssamlag i landet. ”Folkevæbningssamlagene” hadde på slutten av 1880-tallet nesten 75 prosent av skytterlagene, mens ”Centralforeningen” hadde de største bylagene. Medlemsmassen var således nesten likt fordelt.

Tilspisset

Så begynte ting å skje som ytterligere forverret forholdet mellom de to motpolene innen skytterbevegelsen. I 1882 og 1883 nektet regjeringen Selmer å utbetale den støtten som Stortinget hadde bevilget til ”Folkevæbningsamlagene”. Det gikk faktisk så langt at regjeringen Selmer ble stilt for riksrett i 1884.

 ”Centralforeningen” fikk fortsatt sine bevilgninger, og dermed var situasjonen kritisk for alvor. Motsetningene mellom ”Centraforeningen” og ”Folkevæbningssamlagene” var nå så store at det var en reell fare for borgerkrig.

Stortinget så denne faren og tvang de to store organisasjonene sammen i Det frivillige Skyttervesen etter vedtak gjort i 1882 og med stiftelsesdag satt til

1. Juli 1893.

Det hører med til denne historia at regjeringen Selmer i 1884 etterbetalte bevilgningene til ”Folkevæbningssamlagene”.

I Alvdal

Midt oppe i denne striden sto de lokale skytterlagene i distriktet. De fleste av dem var tilsluttet ”Folkevæbningssamlaget”, men noen var av en eller annen grunn tilsluttet ”Centraforeningen”.

Her i Alvdal hadde vi i 1893 tre skytterlag. Av disse var Urstrøms skytterlag og Vesle-Elvdal skytterlag medlemmer i ”Hedmarken Amts Folkevæbningssamlag”, mens Folla skytterla sto tilsluttet ”Centralforeningen”. Her heter det i protokollen for generalforsamlingen i stiftelseåret : ” år 1882 den 14de Mai samlede undertegnede etter forutgaaende innbydelse af Erik A Gjelten for at stifte at Skytterlag. Man besluttede at kalde laget ”FOLLA” skytterlag i Lille-Elvdalen og at innordne seg under Centraforeningen.” Vi kan altså registrere at Folla skytterlag ble stiftet og vedtatt tilsluttet ”Centralforeningen” i innledningen til den kritiske perioden som endte med at Det frivillige Skyttervesen ble stiftet i 1893. Vedtaket som ble gjort på Plassen denne gangen må nok kunne betraktes å være et vedtak med adskillige politiske overtoner.

De eldste

Det eldste skytterlaget heromkring er for øvrig Tolgen skytterlag som ble stiftet allerede i 1858, mens det eldste skytterlaget i Norge heter Skydeselskapet Skarpskytten og ble dannet i 1849.

Vegen videre

Skytterlagene i ”Centralforeningen” gikk etter hvert over til DFS, mens ”Centralforeningen” fortsatte som idrettsorganinsasjon uten skytterne. Navnet ble endret til ”Centralforeningen for udbredelse af idræt”, en organisasjon som vi i dag kjenner som Norges Idrettsforbund.

Allerede det første året for DFS – 1883 – ble det arrangert Landsskytterstevne i Kristiansand med et Skytterting der trønderen og foregangsmannen Ola Five ble valgt som den første formann i DFS.

Dyktiggøre til landets forsvar

DFS med Ola Five i spissen ønsket tidlig å knytte organisasjonen DFS til Forsvaret. Like etter århundreskiftet ble skytterlagene satt opp som egne avdelinger innen Forsvaret.

DFS’ formålsparagraf om å dyktiggjøre det norske folk til landets forsvar har gjennom historien vært opprettholdt som sjølve grunnsteinen i organisasjonen.

 

Historikk